Free cookie consent management tool by TermsFeed

Ultralydveiledet Injeksjonsbehandling

Ultralydveiledet injeksjonsbehandling


Ultralydveiledet injeksjonsbehandling er en trygg og dokumentert metode som brukes i moderne muskel- og skjelettmedisin for å sikre presis diagnose og effektiv behandling. Ved hjelp av sanntids ultralyd kan vi se nøyaktig hvor nålen føres slik at medisinen plasseres der den faktisk trengs. Dette gir bedre treffsikkerhet, mindre risiko for komplikasjoner og lavere sjanse for å påvirke friskt vev. Fordelen med ultralyd er at vi både kan se hva vi behandler og revurdere resultatet objektivt etterpå. Ultralyd brukes både i utredning og behandling av akutte og kroniske tilstander i muskler, sener, ledd og nerver. Dette er fordi ultralyd gir et høyoppløselig bilde av kroppens indre strukturer i sanntid, slik at injeksjonen kan plasseres presist – uansett om det gjelder slimposebetennelse, leddbetennelse, frossen skulder eller andre plager. 


Vanlige injeksjoner ved muskel- og skjelettplager

Ultralydveiledet injeksjon betyr at helsepersonell bruker ultralyd for å føre nålen nøyaktig inn i ønsket anatomisk område – vanligvis der smerteårsaken har blitt diagnostisert å komme fra. Enten det er en slimpose, senekjede, ledd, nerve eller nærliggende vev vil ultralyd hjelpe oss plassere nålen presist der vi vil injeksjonen skal gjøre jobben sin. Dette gir god kontroll over hvor legemiddelet havner sammenlignet med injeksjoner uten bildeveiledning hvor man til tider er usikker om man har truffet riktig eller ikke. I motsetning til andre bildeveiledede teknikker som røntgengjennomlysning eller CT innebærer ultralyd ingen stråling som gjør det til en trygg og kostnadseffektiv metode.

De vanligste typene injeksjoner inkluderer:

  • Kortison – for slimposebetennelse, frozen shoulder, leddbetennelser, senekjedebetennelser m.m. 

  • Plateberiket Plasma (PRP) – brukes ved langvarige senelidelser, kronisk slimposebetennelser og lett-moderat artroseforandringer/slitasjegikt og ved idrettskader.

  • Hyaluronsyre – ofte brukt ved lettgradig slitasjegikt i hånd, kne, hofte og ankel.

  • Lokalbedøvelse/blokader – ved diagnostiske avklaringer eller kompliserte tilfeller det er flere potensielle årsaker til smerten din. På denne måten bruker vi en objektiv måte å eliminere/bekrefte mistenkt smertegivende årsak før vi begynner eventuell behandling.

  • Hydrodilatasjon/volumekpansjon– brukes i tilfeller man skal behandle rundt nerver eller bryte opp arrvev i slimpose/ledd eller.  Ofte brukes enten sterilt saltvann, kortison eller lokalbedøvelse hver for seg eller kombinert. 

Kortison
Effektiv betennelsesdempende behandling

Kortison er et betennelsesdempende legemiddel som etterligner kroppens eget hormon kortisol, produsert i binyrene. Når kortison injiseres direkte i et betent område – som et ledd, en slimpose, en sene eller omkring en nerve får man en lokal og målrettet effekt. Dette demper betennelse, reduserer smerte og vil bidra til å fjerne den aktive betennelsen.

Kortisoninjeksjoner brukes ofte ved tilstander som:

  • Frozen shoulder 

  • Senekjedebetennelser 

  • Leddgikt

  • Leddbetennelser 

  • Slimposebetennelser 

  • Kalktendinitt

  • Senebetennelser

  • Nerveplager 


Presisjon og trygghet

Når injeksjonen utføres med ultralydveiledning, kan behandleren følge nålen i sanntid og se nøyaktig hvor medisinen fordeles. Dette sikrer høy treffsikkerhet, reduserer risikoen for feilplassering og gir en tryggere behandling.

Den målrettede effekten bidrar til at betennelsen roes raskt ned, noe som gir mindre smerte, bedre bevegelighet og økt funksjon i det aktuelle området. Ultralydveiledet injeksjon er derfor et trygt og effektivt valg for pasienter som ønsker rask lindring uten unødvendig systemisk påvirkning.

Oppfølging og kontroll

Etter en kortisoninjeksjon anbefales det som regel en kontrolltime etter 2–6 uker, avhengig av diagnose og behandlingsforløp. Hensikten med kontrollen er å:

  • Vurdere effekten av behandlingen

  • Bekrefte riktig diagnose

  • Planlegge eventuell videre behandling

Denne oppfølgingen sikrer at injeksjonen har hatt ønsket virkning, og at pasienten får den mest målrettede og effektive behandlingsstrategien videre.

Varighet og effekt

Den betennelsesdempende effekten varer som regel i flere uker til måneder, og i enkelte tilfeller betydelig lenger. Mange pasienter oppnår god lindring etter 1–3 injeksjoner, og behandlingen kan bidra til en raskere overgang tilbake til normal aktivitet og trening. Kortisoninjeksjoner har dokumentert god effekt for å redusere smerte og betennelse, slik at pasienten raskere kan gjenoppta fysisk aktivitet og opptrening.
En stor randomisert studie publisert i BMJ (2022) viste at kortisoninjeksjon kombinert med veiledet trening kan gi bedre resultater enn trening alene hos pasienter med hofteartrose.

Bivirkninger og sikkerhet

Kortisoninjeksjoner tolereres vanligvis svært godt, men enkelte kan oppleve milde og forbigående bivirkninger som:

  • Ømhet eller ubehag ved innstikkstedet

  • Rødme og varmefølelse i ansiktet

  • Midlertidige menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner

Alvorlige komplikasjoner er sjeldne. Risiko for infeksjon er anslått til omtrent 1 av 1000 tilfeller og derfor benyttes streng steril prosedyre under alle behandlinger. Enkeltinjeksjoner eller korte behandlingsforløp (1–3 injeksjoner) regnes som trygge og anbefales i mange internasjonale retningslinjer. Mytene rundt kortison dreier seg som regel om langvarig systemisk bruk (for eksempel tabletter), ikke om lokal injeksjonsbehandling.

PRP – Platelet-Rich Plasma


PRP-behandling innebærer at man tar pasientens eget blod, sentrifugerer det og injiserer blodplasma (vekstfaktorer) med høy konsentrasjon av blodplater tilbake i leddet. Blodplatene frigjør vekstfaktorer som antas å kunne dempe betennelse og fremme reparasjonsprosesser. PRP-injeksjoner for artrose er et innovativt behandlingsalternativ som går under betegnelsen regenerativ medisin . Foreløpige studier hovedsakelig for mild til moderat artrose tyder på at PRP kan gi mer langvarig smertelindring og bedre funksjon og at effekten kan vare lengre enn for kortisoninjeksjoner. Det er også studier som viser bedre langtidseffekt ved bruk av PRP for kronisk plantar fasciitt, tennisalbue (epikondylitt), seneplager, kronisk slimposebetennelser, karpalltunnelsyndrom og spesifikke korsryggsplager. I Norge gis PRP kun ved noen få utvalgte offentlige sykehus. På den annen side har internasjonale ekspertgrupper innen idretts- og ortopedimiljøer European Society of Sports Traumatology (ESSKA) anbefalt for bruk av PRP hos pasienter med mild til moderat artrose som har utprøvd vanlige tiltak uten tilstrekkelig effekt.   

PRP: Illustrerer prosedyren for å fremstille PRP ved bruk av to sentrifuger.
Figur. Illustrerer prosedyren for PRP produksjon (Partan et al., 2024)



 

 

 


PRP ved kneartrose: utsett behovet for protese og brems sykdomsutvikling?

PRP (platelet rich plasma) anbefales ved lett til moderat slitasjegikt (grad 0–III) når annen behandling ikke har gitt tilstrekkelig effekt. Ved kneartrose omtales PRP ofte som en proteseutsettende behandling, da den kan bidra til å lindre symptomer og bremse sykdomsutviklingen (Sánchez et al., 2021). Resultatene fra studien til Sànches i 2021 viste at 74 % av pasientene med slitasjegikt slapp å få leddprotese i minst halvannet år etter PRP-behandling. I gjennomsnitt ble behovet for operasjon utsatt med over fem år. 

Studier som støtter bruken av PRP hos pasienter med slitasjegikt i kne:

  • En ny studie fra 2023 viste at PRP-injeksjoner reduserte betennelsesstoffer (som IL-6, IL-1β og TNF-α) i leddvæsken hos pasienter med slitasjegikt i kneet som førte til mindre smerter og bedre funksjon. Effekten var betydelig bedre og mer langvarig enn ved behandling med hyaluronsyre. Dette tyder på at PRP bidrar til et sunnere leddmiljø og gir langvarig symptomlindring.

  • En annen studie fra 2023 konkluderte med at PRP-utvilsomt er et bedre alternativ enn kortison ved slitasjegikt i kneet. PRP gir bedre og mer langvarig lindring av smerte, stivhet og funksjonsnedsettelse målt med VAS og WOMAC (verktøy for å måle smerter ifm artrose). Selv om verken PRP eller kortison påvirket brusknedbrytning (MMP-3-nivåer) ble PRP vurdert som en tryggere, skånsom og effektiv behandling for mer langvarig symptomlindring og økt funksjon.

  • Studie fra 2020 med 160 pasienter viste at PRP ga bedre smertelindring og livskvalitet etter ett år sammenlignet med hyaluronsyre (HA) hos pasienter med slitasjegikt i kneet. PRP-gruppen opplevde større forbedringer i både smerte og funksjon, spesielt ved mild til moderat artrose.

  • En annen studie fra 2020 viser at én PRP-injeksjon kan gi bedre og lengre smertelindring, livskvalitet og funksjon i hverdagen sammenlignet med hyaluronsyre og kortisoninjeksjoner. PRP ser også ut til å fungere bedre enn hyaluronsyre på både kort og lang sikt, uten økt risiko for bivirkninger. Nyere forskning viser at kombinasjonen av PRP og hyaluronsyre gir enda bedre effekt enn PRP eller HA alene. 

  • En eldre studie fra 2017 viste at tre PRP-injeksjoner ga betydelig bedre smertereduksjon og funksjon hos pasienter med tidlig slitasjegikt i kneet sammenlignet med én PRP- eller HA-injeksjon. Effekten var særlig tydelig hos pasienter med mild til moderat artrose, mens pasienter med langtkommen artrose hadde mindre nytte av behandlingen.

Hyaluronsyre (HA)


Hyaluronsyre består av syntetisk fremstilt leddvæske som injiseres for å smøre leddet og dempe friksjon i ledd og slimposer. Denne behandlingen – ofte kalt viskosupplementering  er populær for artroserelaterte plager og kroniske slimposebetennelser. Studier har vist at hyaluronsyre (HA) kan forsinke behovet for kneprotese. Ett behandlingsforløp med HA kan utsette operasjon i over ett år og flere behandlinger kan utsette behovet med opptil 3–4 år. Når HA kombineres med kortison eller PRP ser det ut til å gi enda bedre smertelindring og funksjon hos pasienter med slitasjegikt i kneet.  Injeksjoner med Hyaluronsyre benyttes spesielt for pasienter der andre tiltak er utprøvd uten tilstrekkelig effekt og man vil unngå kirurgi. Injeksjonene er trygge med ingen kjente bivirkninger annet enn infeksjonsfare. 

Fordelene med ultralydveiledning

  • Økt treffsikkerhet og presisjon – injeksjonen plasseres nøyaktig der den vil ha mest effekt, og vi unngår å påvirke friskt vev. Ultralydveiledning er mer presist enn «blinde» injeksjon.

  • Effektivitet: Ved bruk av ultralydveiledning kan vi også redusere mengden medisin som trengs for å gi optimal effekt. Ved kortisoninjeksjoner ønsker man å gi optimal behandling med lavest mulig dose.

  • Presis diagnostikk – ved manglende effekt har vi utelukket området som smertegivende årsak og unngår unødvendig videre behandling.

  • Sikkerhet – man unngår nærliggende nerver, blodårer og komplikasjoner.

  • Dokumentasjon – både behandler og pasient kan følge nålens plassering. Dette er ofte tryggende for pasienten.

  • Kvalitetssikring – behandlingen blir utført med høyest presisjon og dokumentasjon.


Medisinsk vurdering 

Injeksjonsbehandling skal ikke gis rutinemessig uten en grundig utredning. Injeksjonsbehandling fordrer du har fått en korrekt diagnose som støtter oppunder injeksjonen. Alle pasienter hos Pocus blir vurdert med en grundig sykehistorie, klinisk undersøkelse og avsluttende ultralydundersøkelse for å avkrefte/bekrefte diagnose(r).

Vi vurderer alltid følgende før injeksjon:

  • Bruk av blodfortynnende medikamenter (Ved tvilstilfeller ønsker vi måling av INR før injeksjon i samarbeid med fastlege).

  • Allergier mot medikamenter eller tilsetningsstoffer.

  • Tidligere medikamentell reaksjoner.

  • Sykdommer og faste medisiner.

  • Pågående eller nylig gjennomgått infeksjon.

  • Graviditet og svangerskap.

Ved mistanke om lokal eller systemisk infeksjon, feber eller tegn dårlig allmenntilstand skal injeksjon ikke gjennomføres før tilstanden er avklart og eventuelt ferdigbehandlet. Dersom vi oppdager tegn til alvorlig infeksjon blir du henvist til riktig instans umiddelbart for vurdering og behandling. Injeksjoner gis kun etter grundig vurdering i samarbeid med medisinsk ansvarlig lege på klinikken, fastlege eller legespesialist. 

Injeksjonsbehandling under graviditet og amming

Det er ikke farlig for ammende eller gravide å få injeksjon med kortison, PRP eller Hyaluronsyre men det skal foreligge en klar diagnose som støtter oppunder injeksjonsbehandlingen. Vi foretar grundig vurderinger i samråd med medisinsk ansvarlig, fastlege eller legespesialist som rutine ved alle vurderinger. Besøk Trygg mammamedisin for ytterligere kunnskapsbasert informasjon om medisinbruk under svangerskap og amming.  


Bestill time – uten henvisning eller lange ventetider

Ultralydveiledet injeksjon kan gi raskere bedring men bare når den settes riktig, til rett tid og på riktig pasient.

Finn en ledig time i dag

 

 

Referanser:

    1. Helsebiblioteket. Injeksjoner, hygiene og antitrombotisk terapi – Veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no

    2. Helsebiblioteket. Effekt av konservativ behandling – Muskel- og skjelettplager. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no

    3. Norsk Helseinformatikk (NHI). Injeksjonsbehandling – indikasjoner og forsiktighetsregler. Tilgjengelig fra: https://www.nhi.no

    4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Kapittel L3.7.1. Glukokortikoider. Tilgjengelig fra: https://www.legemiddelhandboka.no

    5. Statens legemiddelverk. Preparatomtaler (SPC) for Kenacort-T, Depo-Medrol, Celeston, Dexavit, Lederspan, Trica. Tilgjengelig fra: https://www.legemiddelsok.no

    6. Diakonhjemmet Sykehus. EULAR oppsummert: Anbefalt behandling av hofte- og kneartrose (2019). Tilgjengelig fra: https://www.diakonhjemmetsykehus.no

    7. UpToDate. Musculoskeletal ultrasonography-guided injection, aspiration, and biopsy of joints and related structures. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com

    8. BMJ Best Practice. Corticosteroid injections – clinical indications and contraindications. Tilgjengelig fra: https://bestpractice.bmj.com

    9. NICE (UK). Osteoarthritis in over 16s: diagnosis and management (NG226). Oppdatert 2022. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ng226

    10. Shen X, et al. (2024). Comparison of ultrasound- vs. landmark-guided injections for musculoskeletal pain: An umbrella review.

    11. Deng Y, et al. (2022). Effectiveness of ultrasound-guided vs. anatomic landmark–guided corticosteroid injection in subacromial impingement syndrome.

    12. Fang WH, et al. (2021). Ultrasound-guided knee injections are more accurate than blind injections: A systematic review of 12 RCTs. Arthroscopy, Sports Medicine, and Rehabilitation. https://doi.org/10.1016/j.asmr.2021.01.028

    13. Saha M, et al. (2023). Accuracy of intraarticular injections: Blind vs. image-guided techniques – A review.

    14. Huang YR, et al. (2015). Effectiveness of ultrasound guidance on intraarticular and periarticular joint injections: A meta-analysis.

    15. Aly AR, et al. (2015). Ultrasound-guided shoulder girdle injections are more accurate and more effective than landmark-guided injections: A systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine. https://doi.org/10.1136/bjsports-2014-093573

    16. Babaei-Ghazani A, et al. (2018). Ultrasound-guided vs. landmark-guided corticosteroid injection for carpal tunnel syndrome: A meta-analysis.

    17. Hoeber S, et al. (2016). Ultrasound-guided hip joint injections are more accurate than landmark-guided injections: A systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine.

    18. Sibbitt WL, et al. (2012). Does ultrasound guidance improve the outcomes of knee arthrocentesis and injection? Arthritis & Rheumatism.

    19. Cole BJ, Schumacher HR. (2005). Injectable corticosteroids in modern practice. Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons, 13(1), 37–46.

    20. Kaplan DJ, et al. (2020). The simplified science of corticosteroids for clinicians. JBJS Reviews, 8(11), e2000038.

    21. Stout A, Friedly J, et al. (2019). Systemic absorption and side effects of locally injected glucocorticoids. PM&R, 11(4), 409–419.

    22. Pace CS, et al. (2018). Soft tissue atrophy related to corticosteroid injection: Implications for hand surgeons. Journal of Hand Surgery (Am), 43(6), 558–563.

    23. Garg N, et al. (2014). Intra-articular and soft tissue injections: A systematic review of efficacy of various corticosteroids. Clinical Rheumatology, 33(12), 1695–1706.

    24. Nelson AE, Allen KD, Golightly YM, Goode AP, Jordan JM. (2014). A systematic review of recommendations and guidelines for the management of osteoarthritis. Seminars in Arthritis and Rheumatism, 43(6), 701–712. https://doi.org/10.1016/j.semarthrit.2013.11.012

    25. Partan RU, Putra KM, Hafizzanovian H, Darma S, Reagan M, Muthia P, Radiandina AS, Rahmawati E. Clinical Outcome of Multiple Platelet-Rich Plasma Injection and Correlation with PDGF-BB in the Treatment of Knee Osteoarthritis. J Pers Med. 2024 Feb 7;14(2):183. doi: 10.3390/jpm14020183. PMID: 38392616; PMCID: PMC10890090.

    26. Conaghan PG, Dickson J, Grant RL. (2008). Care and management of osteoarthritis in adults: Summary of NICE guidance. BMJ, 336(7642), 502–503. https://doi.org/10.1136/bmj.39490.608009.AD

    27. Fernandes L, Hagen KB, Bijlsma JWJ, et al. (2013). EULAR recommendations for the non-pharmacological core management of hip and knee osteoarthritis. Annals of the Rheumatic Diseases, 72(7), 1125–1135. https://doi.org/10.1136/annrheumdis-2012-202745

    28. Sánchez M, Jorquera C, Sánchez P, Beitia M, García-Cano B, Guadilla J, Delgado D. Platelet-rich plasma injections delay the need for knee arthroplasty: a retrospective study and survival analysis. Int Orthop. 2021 Feb;45(2):401-410. doi: 10.1007/s00264-020-04669-9. Epub 2020 Jul 3. PMID: 32621139.

    29. Allaeys C, Arnout N, Van Onsem S, Govaers K, Victor J. (2020). Conservative treatment of knee osteoarthritis. Acta Orthopaedica Belgica, 86(3), 412–421.

    30. Chua JR, Ong HT, Hong CC. (2022). Conservative treatment of knee osteoarthritis: A review of the literature. World Journal of Orthopaedics, 13(3), 234–247. https://doi.org/10.5312/wjo.v13.i3.234

    31. Fossati C, Previtali D, Rosso F, et al. (2024). Combined platelet-rich plasma and hyaluronic acid in knee osteoarthritis: A multicenter, prospective, randomized, double-blind controlled trial. Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy. PMID: 39367905

    32. Surakanti S, Patel M, Vallurupalli A, et al. (2023). Surgical versus non-surgical treatments for the knee. Cureus, 15(2), e34860. https://doi.org/10.7759/cureus.34860

    33. Lützner J, Kasten P, Günther KP. (2023). When are patients with osteoarthritis referred for surgery? Best Practice & Research Clinical Rheumatology, 37(5), 101834.

    34. Hazewinkel MHJ, van Bavel T, van Dijk CN, et al. (2023). Patient-reported outcomes after surgical treatment of early-stage thumb carpometacarpal osteoarthritis: Wilson osteotomy vs carpometacarpal arthroplasty. Journal of Hand Surgery (Am), 48(8), 761–769.

    35. Parratte S, Ollivier M, Argenson JN. (2015). Surgical treatments for osteoarthritis. Best Practice & Research Clinical Rheumatology, 29(1), 91–101.

    36. Zhang W, Moskowitz RW, Nuki G, et al. (2008). OARSI recommendations for the management of hip and knee osteoarthritis, Part II: OARSI evidence-based, expert consensus guidelines. Osteoarthritis and Cartilage, 16(2), 137–162.

Innhold i artikkelen
Klikk her