Innledning
Valg av bildediagnostisk metode ved muskel- og skjelettplager har stor betydning for pasientens diagnose, behandling og ressursbruk. Nyere studier og nasjonale retningslinjer viser at ultralyd i flere tilfeller er et bedre valg enn MR ved mange tilstander knyttet til muskler og skjelett.
Viktige fordeler med ultralyd
-
Høyoppløselige sanntidsbilder: Ultralyd gir bilder med høy oppløsning av overflatenære bløtvev, slik som sener, muskler, slimposer og leddbånd. Dette gjør metoden spesielt egnet ved mistanke om tendinopatier, bursitter, synovitter, og partiell ruptur.
-
Dynamisk undersøkelse: I motsetning til MR, kan ultralyd brukes til å vurdere strukturer under bevegelse, noe som er avgjørende når symptomer fremprovoseres av spesifikke bevegelser eller stillinger.
-
Direkte undersøkelse av området: Ultralyd kan målrettes mot det eksakte området der pasienten har symptomer. Dette gir klinikeren detaljerte bilder som ofte er avgjørende for valg av behandling.
-
Kostnad og tilgjengelighet: Ultralyd er rimeligere, krever ingen strålebelastning, og er tilgjengelig ved både privatpraktiserende og offentlige klinikker. MR er ressurskrevende og mindre tilgjengelig.
Studier og nasjonale anbefalinger
Nyere studier (2020 og senere) dokumenterer at ultralyd har like høy diagnostisk nøyaktighet som MR for flere vanlige overflatenære muskel- og skjelettskader. En klinisk studie av Nevalainen et al. (2020) viste at ultralyd treffer like godt som MR, røntgen og intraoperativ vurdering ved alvorlig hofteartrose, spesielt for bløtdelsvurderinger. Helsedirektoratets nasjonale retningslinje viser at ultralyd er like bra som MR ved vurdering av overflatenære sener, slimposer og enkelte leddbånd, og spesielt der det er behov for en dynamisk tilnærming. Flere studier fremhever dessuten at ultralyd kan påvise carpal tunnel syndrom med god sensitivitet.
Når bør MR velges?
MR er et svært nyttig verktøy når man skal undersøke dyptliggende strukturer som beinmarg, leddbrusk eller ryggraden. Det er også førstevalg ved mistanke om stressfrakturer, svulster eller når kirurgisk behandling vurderes.
Ultralyd har derimot ingen rolle i vurdering av beinmarg. Men ultralyd kombinert med gode kliniske tester kan gi raske og presise svar på om du faktisk trenger en MR eller videre utredning hos spesialist. I mange tilfeller viser det seg at MR eller kirurgisk vurdering ikke er nødvendig. Da kan ultralyd være en trygg og kostnadseffektiv løsning som reduserer unødvendig bruk av MR og belastning på spesialisthelsetjenesten.
Konklusjon
Ultralyd bør være førstevalg ved de fleste overflatenære muskel- og skjelettplager, grunnet høykvalitets bilder, dynamisk undersøkelse, lave kostnader og tilgjengelighet. MR er fortsatt uunnværlig ved komplekse eller dype skader, avansert patologi eller når kirurgisk vurdering er nødvendig.
Kilder
-
Nevalainen MT, Kauppinen KV, Niinimäki T, et al. Comparison of ultrasonographic, radiographic and intra-operative findings in severe hip osteoarthritis. Sci Rep 10, 21108 (2020).
-
Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. (Oppdatert 2021).
-
DHN. MR eller Ultralyd? 4 grunner til hvorfor ultralyd er bedre (2023).
