Smerteutredning

Pocus tilbyr smerteutredning for akutte og langvarige muskel- og skjelettplager. Målet er å finne årsak(er) til smerten, vurdere alvorlighetsgrad (triagere) og iverksette riktig tiltak enten det er god råd, fysikalsk behandling, opptrening, henvisning eller injeksjonsbehandling. Smerteutredningen er tilpasset både pasienter som søker svar på sine plager og henvisende helsepersonell som ønsker rask avklaring av sine pasienter.

Hva innebærer en smerteutredning?

En smerteutredning starter med en grundig diagnostisk vurdering. Vi gjennomgår pasientens sykehistorie og gjør en målrettet klinisk undersøkelse av området som gjør vondt. Dette omfatter samtale om hvordan symptomene oppstod og utvikler seg, hva som forverrer eller lindrer smerten, samt funksjonsnivå i hverdagen. Deretter utføres en fysisk undersøkelse for å lokalisere om smerten stammer fra muskler, sener, ledd eller nerver. Sammen gir sykehistorie og kliniske funn et bilde av hva smerten skyldes og hvor alvorlig tilstanden er. I mange tilfeller suppleres utredningen med billeddiagnostikk for å bekrefte diagnosen eller utelukke alvorlige årsaker. Røntgen brukes ofte for å avdekke skjelettforandringer (for eksempel mistenkt brudd eller slitasje) mens ultralyd eller MR benyttes ved behov for nærmere vurdering av bløtvev (muskler, sener, leddbånd) eller når man mistenker bestemte tilstander. Ultralyd er både billigere, mer tilgjengelig og høyere oppløsning enn MR og er anbefalt som førstelinje ved bruk av ytterligere bildediagnostikk hos muskel-skjelettpasienter. En kombinert tilnærming med klinisk undersøkelse og ultralyddiagnostikk er essensielt for en treffsikker diagnose uten synsing. 

Basert på oppdatert forskning

Utredning av smerte bør baseres på oppdatert forskning som viser at smerte kan ha mange ulike årsaker og være sammensatt. Noen ganger skyldes smerten enkle forhold mens den andre ganger kan være mer kompleks. Vi ser derfor på både kroppslige, nevrologiske, psykologiske, kjemiske og mekaniske faktorer i samspill. På den måten kan vi lettere finne årsaken til smerten og tilpasse riktig behandling (1–3).

Biopsykososial modell for smerte

Ferske studier understreker at smerte ikke kun kan kvantifiseres med én variabel – emosjonelle, sosiale og kognitive komponenter påvirker både smerteopplevelse og behandlingsutfall (1,2,3). Nyere oversikter anbefaler multidimensjonale modeller og verktøy for mer presis diagnostikk og bedre effekt (1,2).

Mekaniske og strukturelle faktorer

Moderne smerteutredning tar alltid utgangspunkt i grundig vurdering av muskler, sener, ledd og nerver. Ny forskning viser at akutte skader, overbelastning, langvarig feilbelastning, artrose, bursitter og muskelspenninger gir opphav til både akutt og langvarig smerte (3,4,5). Bildediagnostikk som ultralyd og MR gir viktig informasjon om mekaniske årsaker til smerte, men strukturelle funn skal alltid vurderes opp mot andre dimensjoner som sensibilisering og psykososiale faktorer (1,3,5).

Slike mekaniske forhold kan identifiseres med klinisk undersøkelse og bildediagnostikk og inngår som én komponent i en bredere, helhetlig smerteutredning (2,4). Samspill med andre risikofaktorer som genetikk, livsstil og immunstatus er også dokumentert (4).

Nevropalastiske prosesser

Langvarig smerte gir ofte endringer i perifere og sentrale nervesystem – såkalte nevropalastiske mekanismer – noe som bekreftes i nyere oversiktsartikler (6-9). Dette innebærer økt følsomhet og endret signaloverføring i hjernen og ryggmargen, og får stor betydning for behandling og rehabilitering (6,8).

Psykologiske faktorer

Angst, depresjon, katastrofetanker og lav mestringsevne øker risikoen for både langvarige smerter og funksjonstap. Psykologisk distress kan forsterke smerteopplevelsen via biologiske og nevrologiske mekanismer, og bør alltid vurderes (10-13).

Kjemiske og inflammatoriske mekanismer

Inflammasjon og frigjøring av signalstoffer er sentralt i mange smertetilstander, og biomarkører som cytokiner og hormoner gir objektiv informasjon om tilstanden (3,6,9,14).

Helhetlig tilgang

Nyere forskning dokumenterer at integrert biopsykososial smertevurdering kombinert med tverrfaglig behandling gir bedre kliniske resultater og økt pasientsikkerhet (1,3,12).

Triagering – vurdering av alvorlighetsgrad

En viktig del av smerteutredningen er triagering, altså vurdering av hastegrad og riktig videre håndtering av pasienten. Vi sikrer at alvorlige tilstander fanges opp tidlig. Dersom det foreligger tegn til akutte eller alvorlige årsaker (for eksempel infeksjon i ledd, akutt nerverotsskade eller mistanke om brudd) prioriteres rask henvisning til spesialisthelsetjenesten. Det er ikke unvalig med direktehenvisning til skadelegevakt eller ortopedisk poliklinikk ved oppdagelse av oversett alvorlig skade. For mer vanlige muskel- og skjelettplager vurderer vi om pasienten best hjelpes med bildediagnostikk, injeksjon, fysikalsk behandling eller opptrening. Gjennom strukturert triagering sikrer vi at pasienten får rett behandling til rett tid og at henvisende lege/behandler får klare anbefalinger. Etter endt utredning sender vi en rapport til henvisende behandler med diagnose og forslag til videre tiltak, enten det er opptrening, videre bildediagnostikk (som MR) eller vurdering hos ortoped, revmatolog eller annen spesialist.

Vanlige muskel- og skjelettplager

Muskel- og skjelettsmerter kan skrive seg fra en rekke tilstander og ved POCUS vurderer vi alle plager i bevegelsesapparatet. Typiske diagnoser inkluderer frozen shoulder, ledd- og senebetennelser i skulder, kne, albue, hofte eller ankel, slimposebetennelser (bursitter) som kan oppstå for eksempel i skulderen eller hofte. Slitasjegikt (artrose) eller tegn til revmatoid artritt  i små og store ledd. Vi ser også på muskelstrekk og muskelskader, leddbåndskader og tegn til nerveavklemming. En grundig smerteutredning avklarer om smerten skyldes overbelastning, betennelse, skade eller slitasjeforandringer som er avgjørende for korrekt behandling og videre tiltak. Bruk av ultralyddianogstikk ved smerteutredning er spesielt nyttig i mange av disse tilfellene – for eksempel kan ultralyd påvise væskeansamlinger i ledd, rifter i sener eller fortykkelser i slimposer som ikke fanges opp ved en klinisk undersøkelse. Ved mistanke om revmatisk sykdom (leddbetennelser) kan ultralyd også avdekke synovitt (leddhinnebetennelse) som ikke alltid synes ved vanlig undersøkelse. Samlet gir klinisk- og ultralydundersøkelse et detaljert bilde av tilstanden slik at vi kan gi deg det beste rådet for videre vei.

Ultralyddiagnostikk som et sentralt verktøy

Pocus spesialiserer seg på ultralyddiagnostikk som en del av smerteutredningen. Diagnostisk ultralyd er strålingsfri, lett tilgjengelig, billig og kan utføres mens vi kan kommunisere med pasienten. Denne undersøkelsesmetoden gir umiddelbare svar og trygging som reduserer både bekymringer og feildiagnostikk. Ultralydndersøkelsen er statisk og dynamisk – det vil si at behandleren kan bevegge det smertefulle området med sanntidsavbildning for å se hva som provoserer smerten og man kan sammenligne med frisk side. Dette er motsatt til en ren statisk vurdering med røntgen, CT og MR som også har sine fordeler. Ultralyd har svært høy oppløsning for overfladiske strukturer og egner seg utmerket til å visualisere muskler, sener, leddbånd, slimposer og nære ledd. Metoden oppdager ofte ting som ikke vises på røntgen som små seneskader, betennelser i bløtdeler, slimposebetennelser eller leddbetennelser. For eksempel kan ultralyd bekrefte en seneskade i skulderen, se leddbetennelse ved albuesmerte eller påvise væske (hydrops) i et smertefullt kne. Ultralyd supplerer den kliniske undersøkelsen på en trygg måte og bidrar til en mer presis diagnose. Samtidig kjenner vi metodens begrensninger – skulle ultralyden indikere behov for ytterligere utredning (f.eks. mistanke om kompliserte brudd eller dype leddskader som også kan kreve kirurgisk vurdering) vil vi anbefale videre undersøkelser som MR eller CT før vi kan stadfeste en sikker diagnose.

Erfaring og kompetanse 

Ultralyd er et svært nyttig verktøy i utredning av muskel- og skjelettplager men kvaliteten på undersøkelsen avhenger i stor grad av hvem som utfører den. En god ultralydundersøkelse handler ikke bare om å ta bilder, det handler om å tolke funnene riktig i lys av pasientens symptomer og kliniske undersøkelser.

Derfor er det viktig å oppsøke behandlere med solid opplæring og lang erfaring innen ultralyddiagnostikk. Da kan du være trygg på at undersøkelsen gir et presist grunnlag for riktig diagnose og en målrettet behandlingsplan.

Ultralydveiledet injeksjon – presisjon er avgjørende 

Når det er identifisert en klar diagnose, smertelokalisasjon eller betennelsestilstand som antas å ha god nytteverdi av en injeksjon kan injeksjonsbehandling være et effektivt tiltak. Dette innebærer ofte injeksjon i eller rundt det smertefulle området for å dempe betennelsen og gi smertelindring. Slike injeksjoner kan være aktuelle ved for eksempel en akutt eller langvarig smerte, frossen skulder, en betent slimpose i hoften, seneskjedebetennelser, innklemning av nerver eller ved forverringer av artroseplager. Faglige retningslinjer og erfaring tilsier at kortisoninjeksjoner bør reserveres for de tilfellene der smertene er betydelige eller påvirker livskvalitet. Da kan en godt plassert injeksjon gi god symptomlindring og få pasienten tilbake i ønsket aktivitet eller trening.  Studier viser at bruk av ultralyd ved injeksjoner øker treffsikkerheten og gjør prosedyren tryggere, mer effektiv og ofte mindre smertefull for pasienten. En oversiktsstudie bekrefter at ultralydveiledede injeksjoner generelt er mer treffsikre enn «blinde» injeksjoner, spesielt i komplekse ledd som skulderen. Denne høyere presisjonen kan gi bedre effekt av behandlingen og redusere behovet for gjentatte injeksjoner. Med ultralyd ser vi nålespissen i sanntid og kan forsikre oss om at medisinen settes akkurat der den skal. Dette minimerer også risikoen for å skade omkringliggende strukturer. Etter injeksjonsbehandling får pasienten råd om videre aktivitet og tiltak som bør settes i gang parallelt for å adressere årsaken til smerten. 

Bestill time til smerteutredning

Kilder:

1. Multidimensional versus
   unidimensional pain scales for the assessment of pain in older adults:
   systematic review and meta-analysis, 2024. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11364591/
2. Comprehensive Review on
   Personalized Pain Assessment – Toward Multidimensional Models, 2025. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12147818/
3. The biopsychosocial factors
   associated with development of chronic pain: a multidimensional approach,
   2024. https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371%2Fjournal.pone.0294830
4. Langvarig
   smerte i Norge – Folkehelseinstituttet, 2023. https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/smerte/
5. Mekaniske
   eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager, STAMI
   2017, oppdatert 2023. https://stami.no/publikasjon/mekaniske-eksponeringer-i-arbeid-som-arsak-til-muskel-og-skjelettplager-en-kunnskapsstatus/
6. Neuropathic pain: mechanisms
   and therapeutic strategies, 2023. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36727110/
7. Neuropathic pain: Mechanisms
   and therapeutic strategies, 2023. https://www.frontiersin.org/journals/cell-and-developmental-biology/articles/10.3389/fcell.2023.1072629/full
8. Neuropathic Pain: Mechanisms,
   Sex Differences, and Therapeutic Opportunities, 2023. https://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev-pharmtox-051421-112259
9. Pain-resolving immune
   mechanisms in neuropathic pain, 2023. https://www.nature.com/articles/s41582-023-00777-3
10. The effect of psychological
    factors on pain outcomes, 2023. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10631620/
11. A systematic review of
    cognitive behavioral therapy-based interventions for chronic pain in
    adults, 2023. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2023.1200685/full
12. Pain-related and psychological
    factors mediate the effect of pain education on clinical outcomes, 2023. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2023.1063920/full
13. Associations between pain
    intensity, psychosocial factors and pain outcomes in chronic
    musculoskeletal pain, 2024. https://www.nature.com/articles/s41598-024-64059-8
14. A Literature Review: The
    Mechanisms and Treatment Options for Neuropathic Pain, 2024. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10812949/

15. Norsk Helseinformatikk (NHI). Ortopedisk utredning – undersøkelse ved muskel/skjelettplager. Oppdatert 3. nov 2022nhi.nonhi.no.

16. Bornhöft et al. Ther Adv Musculoskelet Dis. 2019. Direct triaging to physiotherapists in primary care vs GP for musculoskeletal disorders: RCT – Konklusjonerpubmed.ncbi.nlm.nih.gov.

17. UpToDate. Diagnosis and differential diagnosis of rheumatoid arthritis: Bruk av MR eller ultralyd for å påvise synovitt når klinisk usikkerhetuptodate.com.

18. NTNU videreutdanning. Ultralyd av muskel og skjelett – ULTRAMUSK: Ultralyd er et nyttig verktøy i diagnostisering og oppfølging av muskuloskeletale problemstillingerntnu.no.

19. Helsenorge.no. Senebetennelse (tendinopati): Kortisoninjeksjon kan vurderes ved særlig sterke smerterhelsenorge.no.

20. Østlie K. (2025) Ultralydveiledede injeksjoner – veileder i fysikalsk medisin. Helsebiblioteket.no: Ultralydveiledning øker nøyaktighet, effekt og sikkerhet ved injeksjonerhelsebiblioteket.no.

21. Shen PC et al. J Rehabil Med. 2024. Ultrasound vs. landmark-guided injections – umbrella review: Ultralydbildeveiledede injeksjoner er mer treffsikre, særlig i skulder, og gir bedre smertelindring i flere leddpubmed.ncbi.nlm.nih.gov.