Karpaltunnelsyndrom – alt du trenger å vite

Hva er karpaltunnelsyndrom?

Karpaltunnelsyndrom er en av de vanligste plagene i hånden og skyldes at medianusnerven klemmes i håndleddet når den passerer gjennom karpaltunnelen. Den rammer 4% av befolkningen og er ansett som er den hyppigst forekommende ikke-traumatiske håndplagen i Norge.  Tilstanden utvikler seg gradvis og kan påvirke daglige aktiviteter som skriving, bilkjøring, bruk av mobiltelefon og nattesøvn. Kortisoninjeksjon regnes nå som førstelinjebehandling dersom plagene har vart i mer enn seks uker og reduserer behovet for kirurgi. Før en ultralydveiledet injeksjon anbefales egenbehandling med aktive tøyeøvelser, avlastning og eventuelt bruk av håndleddsortose. 

Symptomer

• Nummenhet og prikking i tommel, pekefinger, langfinger og halvdelen av ringfingeren

• Svakhet i grepsstyrke, vansker med å holde små gjenstander

• Smerter i håndledd og håndflate, ofte forverret om natten

• Forbigående «elektriske støt» nedover armen ved bøying eller trykk på håndleddet

• Ved langvarig ubehandlet tilstand kan man få muskelsvinn i tommelballen (thenar-atrofi)

Hvem får karpaltunnelsyndrom?

• Tre ganger så hyppigere hos kvinner enn menn.

• Økt risiko ved økende alder, diabetes, stoffskiftesykdom, revmatiske sykdommer og graviditet

• Kan oppstå etter repetitive bevegelser eller belastning av håndledd (for eksempel ved kontorarbeid, håndverkeryrker eller intensivt mobil- og databruk). Kan også oppstå spontant uten kjent årsak (idiopatisk).

Hvordan stilles diagnosen?

Kliniske tester som Tinel’s test, Phalen’s test og nerveledningsundersøkelse kan indikere karpaltunnelsyndrom. Likevel regnes ultralyd i dag som førstevalget innen bildediagnostikk og allerede i 2015 ble det foreslått at ultralyd i enkelte tilfeller kan erstatte nevrografi. 

Ultralyd gir detaljert informasjon om medianusnerven og karpaltunnelen:

• Fortykket eller hoven medianusnerve med forstørret tverrsnitt-areal (CSA >10 mm² regnes ofte som patologisk)

• Endringer i nerveens struktur (hypoekkoisk utseende, redusert fibrillær arkitektur)

• Økt blodgjennomstrømning rundt nerven påvist med power Doppler – tegn på betennelse

• Dynamisk vurdering under fingerbevegelser for å oppdage trange passasjer eller adhesjoner

Flere studier viser at ultralyd ofte er mer sensitivt enn MR og gir umiddelbare resultater uten ventetid (Hobson-Webb et al., 2017; Chen et al., 2022). En ekstra fordel er at ultralyd samtidig kan brukes til å veilede injeksjonsbehandling.

Behandling

Valg av behandling bør alltid tilpasses den enkeltes symptomer, alvorlighetsgrad og varighet  og ikke baseres på generelle anbefalinger alene. 

Avlastning og konservativ behandling

• Håndleddsortose (ofte brukt om natten) kan lindre symptomer, spesielt ved lette tilfeller eller graviditet.

• Avlastning fra repetitive bevegelser.

• Aktive tøyeøvelser bør forsøkes de første ukene.

• Nerveglidningsøvelser.

• Vektnedgang dersom man er overvektig.

Ultralydveiledet injeksjon

• Førstelinjebehandling dersom symptomene har vart > 6 uker eller ikke responderer på konservative tiltak.

  • Ultralydveiledet injeksjon i karpaltunnelen er en trygg og godt tolerert prosedyre med en god langtidsrespons. Behovet for kirurgi hos pasienter som behandles på denne måten kan reduseres betydelig.

  • Målet er å hindre kroniske smerter og redusere behovet for kirurgi.

• Kortisoninjeksjon:

  • Reduserer betennelse rundt medianusnerven.

  • Gir ofte rask symptomlindring enn andre konservative tiltak.

Kirurgi

• Et godt alternativ ved alvorlige eller langvarige tilfeller når:

  • Det foreligger muskelsvinn.

  • Det er vedvarende nummenhet.

• Vurderes også dersom pasienten ikke opplever bedring etter kortisoninjeksjoner, alvorlige tilfeller eller hvor pasienten gått ubehandlet over lengre tid. Ofte blir det utført en Karpaltunnel-dekompresjon ved å forsøke å fjerne trykket på nerven. 

   

Viktig å skille fra andre hånd- og armsmerter

Karpaltunnelsyndrom kan forveksles med andre nevrologiske eller muskuloskeletale tilstander:

Hva gjør du ved mistanke om karpaltunnelsyndrom?

• Oppsøk tidlig vurdering og få utført en ultralydundersøkelse dersom du har vedvarende symptomer. Ved første konsultasjon kan vi enten avkrefte eller bekrefte mistanken. Ved noen tilfeller kan vi utføre diagnostiske blokader som objektivt kan avkrefte/bekrefte tilstanden (brukes ved tvilstilfeller) for å raskest mulig avklare situasjonen.

• Tidlige tiltak forebygger nerveskade, muskelsvinn og reduserer behovet for kirurgi.