Frossen skulder: Diagnose, forløp og behandling

Frossen skulder (adhesiv kapsulitt) er en smertefull tilstand der skulderen gradvis stivner og bevegeligheten blir sterkt redusert. Dette kan gjøre enkle aktiviteter som søvn, påkledning og løfting av armen svært utfordrende. Tilstanden utvikler seg ofte over måneder og kan vare i flere år dersom den ikke behandles riktig. Nyere forskning viser at den mest effektive førstelinjebehandlingen i dag er ultralydveiledet kortisoninjeksjon kombinert med gradvis opptrening av styrke og bevegelighet. 

Symptomer

• Gradvis økende skuldersmerter, ofte verst om natten og ved daglidags aktivitet. Kan produserer intense «huggsmerter» ved visse bevegelser. 

• Stivhet og redusert bevegelighet, både når du selv beveger armen (aktiv bevegelse) og når behandler tester leddet (passiv bevegelse) – kjent som kapsulært mønster.

• Vansker med å løfte armen over hodet, rotere utover eller ta hånden bak på ryggen

• Smertene kan starte som diffuse og gradvis gå over til mer intense smerter med stivhet sammenlignet med frisk skulder.

Hvem får frossen skulder?

• Vanligst hos personer mellom 40 og 60 år men kan oppstå hos yngre og eldre pasienter.

• Hyppigst hos kvinner (70%)

• Økt risiko ved diabetes og stoffskiftesykdommer

• Kan oppstå etter skade eller operasjon hvor skulderen blir immobilisert

Hvordan frossen skulder utvikler seg 

Frossen skulder rammer omtrent 3–5 % av befolkningen i løpet av livet (Sarasua et al., 2021). Den mest anerkjente forklaringen er at en betennelsesprosess utløser gradvis fortykning og arrdannelse i leddkapselen rundt skulderen. Etter hvert dannes det mer bindevev som blir tykkere og stivere enn normalt. Dette gjør skulderen smertefull og mindre bevegelig. Prosessen ledsages ofte av mer betennelse, ny karnydannelse (neoangiogenese) og ny nervevekst (neoinnervasjon) (Millar et al., 2022). Denne kombinasjonen kan forklare hovedkjennetegnene ved frossen skulder: smerte og redusert bevegelighet (Akbar et al., 2019a).

Forløp

Frossen skulder utvikler seg vanligvis gjennom tre faser som glir over i hverandre. Personer med diabetes eller stoffskifteproblemer har ofte et mer langvarig forløp.

• Fase 1 – Fryse (betennelse): I denne fasen øker smertene gradvis som følge av betennelse i skulderleddet. Til å begynne med kan plagene feiltolkes som en senebetennelse eller slimposebetennelse som går over av seg selv. Typiske symptomer er økende smerter kombinert med begynnende stivhet. Frysefasen varer vanligvis i 2–9 måneder, og det er i denne perioden kortisoninjeksjon har best effekt – før skulderen blir for stiv.

    Hard bevegelsestrening, tøying eller tung belastning på skulderen i  fase 1 kan forverre betennelsen og smertene.

• Fase 2 – Frossen (stivner): Betennelsen avtar og smertene blir mindre intense. Samtidig har arrvev i leddkapselen gjort skulderen svært stiv grunnet langvarig betennelse. Denne fasen varer som regel 4–12 måneder.

• Fase 3 – Opptiningsfasen (spontan bedring): Bevegeligheten kommer gradvis tilbake men hele forløpet kan ta opptil 2–3 år totalt.

Hvordan stilles diagnosen?

Frossen skulder oppdages som regel ved en klinisk undersøkelse. Siden en klinisk undersøkelse alene ikke alltid kan skille frossen skulder fra andre skulderplager, anbefales ultralyd som førstevalg innen bildediagnostikk. Fordelen med ultralyd er at man raskt kan utelukke andre tilstander eller med høy sikkerhet bekrefte diagnosen, slik at riktig behandling kan igangsettes uten unødvendige ventetider eller ekstra undersøkelser.

Meta-analyser bekrefter at ultralyd bør være førstevalg fremfor MR ettersom metoden er mer tilgjengelig, rimeligere, gir umiddelbare resultater og kan utføres allerede ved første konsultasjon (Adhesive Capsulitis and Ultrasound Diagnosis, 2022; Ultrasound in Adhesive Capsulitis, 2025). Ultralyd har svært høy oppløsning og gjør det mulig å se skulderens anatomi i detalj. Med power Doppler kan man i tillegg vurdere blodgjennomstrømning i vevet, noe som kan avsløre betennelse, fortykket leddkapsel eller væske i skulderleddet eller rundt bicepssenen – tidlige tegn på frossen skulder (Li et al., 2025; Navarro-Ledesma et al., 2024; Ultrasound in Adhesive Capsulitis, 2025). En stor fordel er at ultralyd kan utføres dynamisk, altså under bevegelse, slik at man får et funksjonelt bilde av skulderens tilstand. Flere studier viser at dette gjør det mulig å oppdage tilstanden tidligere enn med MR da kapsulære forandringer ofte fremkommer på ultralyd før de blir synlige på MR (Varriano et al., 2024; Kamel et al., 2024; Wu et al., 2020). 

En viktig tilleggseffekt er at ultralyd kan brukes til å veilede behandling, eksempelvis kortisoninjeksjoner samtidig som andre skulderplager kan utelukkes (Spandidos, 2024; AJR, 2018). MR er primært aktuelt dersom diagnosen er usikker eller kirurgi vurderes mens røntgen først og fremst benyttes for å utelukke brudd eller uttalt artrose og bør unngås rutinemessig på grunn av unødvendig stråling (Redler & Dennis, 2019).

Samlet sett peker dagens forskning tydelig på at ultralyd er det mest presise, praktiske og kostnadseffektive førstevalget ved utredning av frossen skulder.

Behandling

Anbefalt førstelinjebehandling er å gi injeksjon med kortison rettet mot skulderleddet. Ultralydveiledet injeksjon sikrer at medisin plasseres riktig.

• Smertestillende og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) kan brukes som støttebehandling dersom det ikke foreligger medisinske kontraindikasjoner.

• Ultralydveiledet kortisoninjeksjon regnes som førstelinjebehandling, med mindre det er medisinske grunner til å unngå kortison.

• Fysikalsk oppfølging og egentrening: Fysioterapeut, kiropraktor, manuellterapeut, naprapat eller osteopat kan bidra med fysikalsk behandling og veiledet opptrening. Dette er mest aktuelt når den aktive betennelsesfasen har avtatt, vanligvis mot slutten av fase 1 og starten av fase 2. For tidlig og intensiv opptrening kan forverre tilstanden, derfor bør øvelser tilpasses riktig fase i sykdomsforløpet.

• Operasjon vurderes kun dersom konservativ behandling ikke gir effekt. Svært sjeldent dette er nødvendig men må vurderes dersom injeksjonsbehandling og fysikalsk behandling ikke gir effekt.

De fleste med frossen skulder får god bedring med riktig behandling dersom betennelsen dempes tidlig. For de fleste vil en kombinasjon av kortisoninjeksjon, fysikalsk oppfølging og smertestillende medisiner gi tilnærmet normal skulderfunksjon. En liten andel kan likevel oppleve vedvarende stivhet og ubehag, selv etter at de mest intense symptomene har gitt seg.

Viktig å skille fra andre skulderplager

Frossen skulder kan ligne på andre tilstander. Tabellen under viser noen eksempler på tilstander som kan gi liknende symptomer:

Hva gjør du ved mistanke om frossen skulder?

• Få skulderen vurdert tidlig og få en presis diagnose fra start. Ved mistanke om frossen skulder gir tidlig oppstart av riktig behandling bedre muligheter for kortere plager og et bedre behandlingsresultat.
• Vær tålmodig! Tilstanden er selvbegrensende men tar tid og kan være svært smertefull.

• Oppsøk hjelp tidlig fra helsepersonell for å få rett diagnose og starte behandling

• Bestill en ultralydundersøkelse dersom du ønsker en grundig og målrettet undersøkelse av din skulderplage.