Skulderplager
Skulderplager fører ofte til smerte, redusert bevegelighet, krafttap og vansker med daglige aktiviteter og kan ha mange ulike årsaker. Symptomene kan ofte overlappe og gjøre det utfordrende å stille riktig diagnose. En grundig ultralydundersøkelse er viktig for å avdekke eventuelle skader eller for å trygge deg som pasient når undersøkelsen viser at plagene ikke skyldes noe alvorlig.
Innhold i artikkelen
Vanlige skulderplager – diagnose, symptomer og årsak
For å sikre rask og presis behandling er det avgjørende å forstå både vanlige og sjeldnere årsaker til skulderplager. Nedenfor finner du to oversikter: En tabell med vanlige skulderdiagnoser og tabell med tilstander som ofte blir oversett. Hos oss kombinerer vi en grundig klinisk undersøkelse med høyoppløslig ultralyddiagnostikk for å finne årsaken til skuldersmertene dine. Undersøkelsen gir rask og trygg avklaring og vi gir deg en tydelig diagnose og anbefalt behandling allerede samme dag uten unødvendig ventetid eller henvisning.
| Diagnose | Typiske symptomer og årsak |
|---|---|
| Slimposebetennelse (bursitt) | Smerte ved løfting av armen og når man ligger på skulderen om natten. Skyldes ofte etter overbelastning eller kommer gradvis over tid med alderen ved gradvis økende belastning og redusert styrke i skulderbuen. |
|
Rotatorcuff tendinopati Rotatorcuff = Stabiliserende skuldermuskler. |
Verkende eller stikkende smerter i skulderen spesielt ved aktivitet. Tilstanden skyldes vanligvis gradvis overbelastning og slitasje på en eller flere av senene i rotatorcuffen. Dette fører til nedsatt styrke, funksjon og belastningstoleranse i skulderen. |
| Rotatorcuffruptur | Tap av kraft og bevegelse i skulderen. Kan oppstå akutt eller gradvis etter skade/slitasje. Noen av disse avrivningene kan være «skjult». En «skjult» seneruptur der skaden skjer inne i selve senestrukturen uten at senen ryker helt eller løsner fra beinet. Dette kan gi vedvarende smerter og redusert funksjon men blir ofte ikke oppdaget uten grundig bildediagnostikk |
| Skulder impingement | Skarp smerte ved løfting, spesielt over skulderhøyde. Ofte ved overbruk, svakhet i rotatorcuff eller senebetennelse. |
| Frossen skulder | Gradvis økende smerte og stivhet. Ofte uten kjent utløsende årsak. Debuterer vanligvis hos personer mellom alderen 40-60 år uten kjent årsak. Økt risiko å få frossen skulder etter skulderskade, operasjon eller hos de med diabetes, stoffskifteproblemer, auto-immune sykdommer eller hjerte-/ karsykdom. |
| Artrose | Smerter med nedsatt bevegelighet i skulderkulen (GH-ledd) eller smerte på toppen av skulderen (AC-ledd), spesielt ved løft. Vanligvis en underliggende leddbetennelse som gjør vondt. |
| Kalkskulder | Plutselige, sterke smerter. Skyldes kalkavleiringer i senene som migrerer inn i slimposer og skaper en intens betennelsesreaksjon. Ofte feiltolket som en frossen skulder (adhesiv kapsulitt). |
| Bicepsplager | Smerte foran på skulderen ofte ved bøy i albuen eller skulderen. Kan være betennelse, skade eller problemer med labrum. |
| Labrum- / kappselskade | Følelse av at skulderen glipper ut av ledd. Vanlig etter tidligere luksasjon (ut av ledd) eller skade på skulderleddets ligamenter. |
| Leddbetennelse | Hevelse, varme og smerte i skulderen. Leddbetennelser starter ofte i synovialhinnen som ligger på innsiden av leddet. Uten riktig behandling kan betennelsen utvikle seg og skade både brusk, beinvev, sener, senefester og slimposer rundt leddet. Ofte relatert til leddgikt eller autoimmun tilstand. |
Sjeldne skulderplager – symptomer og årsak
| Diagnose | Typiske symptomer | Årsak |
|---|---|---|
| Nervus suprascapularis-innklemning eller nevritt | Dyp, brennende eller stikkende smerte i bakre skulder. Svekket kraft i rotasjon og løft. | Kan oppstå etter en bakre labrumskade (SLAP-lesjon) som gir trykk på nerven. |
| Parsonage-Turner syndrom (brachial nevritt) | Plutselig og intens skuldersmerte etterfulgt av svakhet og muskelsvinn. Ofte ensidig. | Betennelse i plexus brachialis utløst av infeksjon, vaksine, traume eller uten kjent årsak. |
| Nevrogen thoracic outlet syndrome (nTOS) | Strålende smerter, nummenhet, prikking i skulder, arm eller hånd. Forverres ofte i visse stillinger. | Kompresjon av nerver mellom nakke og skulder, ofte grunnet muskulære stramninger, ekstra ribbein eller dårlig holdning. |
| Intrasubstansruptur i sene | Vedvarende smerte, redusert kraft, ofte uten tegn til avrivning på MR. Bevegelsen føles svak eller ustø. | Små rifter og skader inne i senen (ofte i rotatorcuff) som utvikles gradvis ved overbelastning. Ofte oversett ved standard bildediagnostikk. I mange tilfeller vil det kreves både ultralyd og MR for grundig kartlegging. |
Når skal man bruke ultralyd, røntgen eller MR?
Ved skuldersmerter er ultralyd ofte førstevalg i utredningen. Det er lett tilgjengelig, kostnadseffektivt og spesielt godt egnet ved muskel- og skjelettplager. Ultralyd gir høyoppløselige bilder i sanntid av sener, slimposer, muskler og nerver helt uten stråling. Ultralyddiagnostikk er ideelt ved mistanke om senebetennelse (tendinopati), senerupturer, bursitt, frozen shoulder (leddhinnebetennelse), kalkavleiringer i sener og andre bløtvevsskader i skulderen.
MR brukes primært ved mistanke om dypere eller mer komplekse tilstander som labrumskader eller leddkapselproblematikk når det mistenkes behov for kirurgisk vurdering. Svært sjeldent avdekkes det mistanke alvorlig underliggende årsak ved ultralydundersøkelsen og derfor blir noen henvist videre til MR-vurdering på bakgrunn av dette. MR er ikke anbefalt å bruke dersom det ikke er mistanke om alvorlig underliggende tilstand eller ønske om kirurgisk vurdering.
Røntgen (RTG) er nyttig for å vurdere skjelett, slitasje eller ved mistanke om brudd men sier lite om bløtvevet (sene, muskler, slimpose, nerver).
I tråd med anbefalingene fra «Gjør kloke valg»-kampanjen bør man unngå unødvendige bildeundersøkelser. I dag blir altfor mange pasienter henvist til MR eller røntgen uten at det først er gjort en grundig klinisk undersøkelse. Dette kan føre til forsinket og mindre treffsikker behandling. Ofte er en kombinasjon av klinisk vurdering og ultralyd nok til å stille riktig diagnose og starte målrettet behandling ved muskel- og skjelettplager.
Bestill time – tidlig diagnostikk gir bedre prognose.
Er du usikker på hva som forårsaker skuldersmertene dine eller har du prøvd behandling uten effekt? Da kan en grundig vurdering hos POCUS være neste steg. Vi benytter høyoppløslig ultralyddiagnostikk kombinert med grundig klinisk undersøkelse for å gi deg en presis vurdering uten unødvendig ventetid eller henvisning. Vi tilbyr rask time, god kommunikasjon og en grundig vurdering fra helsepersonell med ekspertise på muskel- og skjelettplager.
